tirsdag 24. juli 2007

nerdepost

Tenkte jeg skulle skrive litt om maskinparken vår for alle nerdene jeg vet sitter der ute og venter på specs.

Hovedespressomaskinen vår er en 3-gr. La Marzocco FB/80 i black metallic:Bildet er av en modell med ferdigprogramerte vannknapper, mens vår er uten disse knappene og har bare en stor evighetsknapp, med løvemotivet til La Marzocco på. Forøvrig er dette samme maskin som blir brukt i WBC i Tokyo neste uke. (Lykke til, Einar!) Maskinen produseres i Firenze og importeres til Norge av Micromatic.

Kvernene våre er av typen Robur fra Mazzer Luigi i Italia. Vi har kjøpt tre stykker som skal stå i kaffebaren(Naturligvis 3-fas).



Kaffetrakteren vår er en Fetco CBS 2031 :

Løsvektkvernen vår er en Ditting 3-fas KR1403. For øyeblikket står denne kvernen hos Tim Wendelboe i Oslo, mens han venter på sin:
Porselenet vårt er importert fra Italia ved god hjelp fra Temperato. Det er produsert hos Ipa, serien heter Alba. Vi har bestilt tre størrelser, hhv. 8cl, 17,5cl og 29cl:
Ellers:
Wexsjödisk 6Ei oppvaskmaskin
Porkka KL 61 isbitmaskin
La Marzocco GB/5 2-gr. AV espressomaskin(til kursrommet)
Mazzer Luigi Robur 1-fas espressokvern(til kursrommet/konkurranse)
Ditting KR804 løsvektkvern (til kursrommet/cupping)

Gulv m.m.

Da er alt av tegninger på plass, og våre polske venner satser på å komme i gang igjen i løpet av uka. Vi sliter litt med gulvet på kursrommet. Det ser ikke ut til å bli fullstendig rent selv med slemme kjemikalier, så i går fikk vi inn litt ekspertise fra ISS. Sannsynligvis går vi inn med en litt skummel børstemaskin og såkalt sitrusrens (For alle dere der ute med kompetanse på vaskemidler) som visstnok skal få bort det som er igjen av limrester. Deretter går Polen inn og fikser nytt vindu, maler og sparkler alle flater, henger opp lysskinner og fikser rør. Så er vi bare et lite IKEA-kjøkken unna å kunne åpne såvidt. Planen er å være på dette rommet noenlunde samme tid hver dag (Såkalt "åpningstid") for å teste ting fram mot åpningen. Alle er naturligvis hjertelig velkomne til å stikke innom og prøvesmake det vi holder på med, i tillegg til at vi kommer til å selge kaffe i pappbeger til en rimelig penge. Dette bør være oppe å gå i løpet av et par uker.

Når det gjelder selve kaffebaren er ikke prognosene like gode. Det viser seg vanskelig å få tak i fagfolk og materialer i juli (Selv i Polen) og her blir nok åpningen utsatt litt. Litt tidlig å si ennå når det blir, men vi håper på å rekke midten av september. Det største problemet er rustfritt stål, tett etterfulgt av rørleggere. Dersom noen skulle ha noen av disse delene liggende å slenge, ta gjerne kontakt.

lørdag 7. juli 2007

lamper etc.

Vi har bestilt litt flere ting i det siste:
Pendler fra Foscarini (Supernova) til å ha over sittedelen:
Pendler fra Louis Poulsen (Tollbod 155/220) til å ha over baren og i vinduet:

Fronten på baren og sofaen blir faktisk i kobber, et laminat fra Formica (Copper Veil):
Stoffet til sofaen, som også blir grunnlaget for fargen på veggen bak baren:


Foreløpig tegning over lokalet. Farger og sånt har blitt justert litt i etterkant og vi heter jo heller ikke prego lenger. Bakrommet blir vaskesone og matsone, slik at det eneste som foregår av produksjon bak baren er kafferelatert:

fredag 6. juli 2007

Ny misjonær + oslotur

Da har vi ansatt vår første misjonær.
Hun er 16 år (men fyller 17 neste uke) og heter Oda Misje Haug. Oda har tross sin unge alder jobbet som barista i Dromedar Kaffebar i snart tre år, og både Jan og jeg gleder oss til å jobbe sammen med henne.

Det første vi gjorde da hun ble ansatt var å ta henne med østover for litt teambuilding(du vet; events, kickoffs, den slags), smaking og ordentlig introduksjon for bransjen og det gode baristamiljøet som finnes i Oslo. Samtidig måtte vi selvfølgelig få med oss åpningen lørdag av Tim Wendelboes espressobar/kaffeskole/brenneri, som holder til i Grünersgate 1. Her snakker vi kompromissløs kaffebar! De har verken sjokolade, sirup, te eller andre forstyrrende elementer: All fokus er på kaffen. Anbefaler alle å stikke innom om man er i Oslo en tur.

Søndagen begynte vi med smaking hos Tim(som forøvrig er åpent for publikum hver dag mellom 2 og 3): Først det han hadde normalbrent de siste dagene, dvs. Eeagads estate fra Kenya, Santa Alina fra Brasil og La Montanita CoE fra El Salvador. Alle gode kaffer men Eeagads kommer alltid tilbake til meg som en av mine absolutte favoritter, og denne brenningen tror jeg er en av de bedre jeg har smakt. Herlig transparent Kenya med evig solbær og deilig sødme.


Senere møtte vi Jan og dro til Java for å oppleve svensk mester fra 2006 Ann Lunell i servering der for nesten aller siste gang. Hun skal sammen med sin kjæreste Charles Nystrand starte kaffebar/brenneri i Helsingborg i Sverige; de satser på å åpne i september. Håper på å få meg en tur nedover i forbindelse med Nordic Barista Cup i Gøteborg samme måned men vi får vel nesten se an hvor travelt det er på misjonen i september.. Java er virkelig en fantastisk espressobar og det er utrolig inspirerende bare å sitte der å se baristaer jobbe. Dessverre slutter mange heltidsansatte der nå, men vi får håpe at de klarer å holde seg som sannsynligvis verdens beste espressobar.

Mandag fikk Oda prøve seg et par timer i servering på Kaffefuglen, en liten koselig kaffebar drevet av vår gode venn Håkon Kinn. Akkurat nå er Håkon Kinn eneste ansatt på Fuglen, så når han trengte å ordne noe i banken passet det veldig fint at Oda kunne steppe inn litt. Hun hadde til og med en gjest. Ryktene sier at det gikk greit.

Etterpå gikk turen til Solberg & Hansen for omvisning med willy(Oda har ikke vært der før) og en liten uformell cupping med Morten og brennerne. Også her mye godt på bordet, og også interessant å se forskjellen mellom to brenninger fra samme dag(En brenning litt heldigere enn en annen).

Kvelden gikk med til kaffekurs hos Godt Brød. Oda ble med som observatør. Forhåpentligvis skal hun også holde kurs på sikt.

Tirsdag hadde vi avtalt smaking med Kaveh på Mocca. Vi smakte fire kopper blindt, hvor det viste seg at vi hadde en Brasil, en Kenya Lenana, en Sidamo fra Etiopia og Forte, en av espressoblandingene deres (som "filter"). Oda imponerte med gode smaksbeskrivelser. Personlig ble jeg allerede da jeg luktet på den tørr glad i Sidamoen, selv om den nesten blir for mye: her snakker vi blåbærsyltetøy, bergamott og en tung, tung sødme. Morsomt.